Mine tanker om Kakekrigen

 Dette var damene jeg møtte på hotellet, tidlig morgen :)

Det tok ikke lang tid før praten gikk og det er noe herlige damer :)

 Første oppgaven var å lage kake til en kunstner, 

Jeg valgte Kjell Aukrust med Solan og Ludvik på.

 Dag to var det hemmelig oppgave og det ble naken kake ;)

Ikke noe jeg har bakt så jeg blir satt på prøve ;)

Dag 3, oppgave uten kjøkkenmaskiner 

Her tok jeg gult til min forundring og tårene kom lett  :P

Ukes finalen :)

Og smigret som jeg er tok jeg finaleplassen med disse kakene ;)

 Finaleuken med disse damene

Finaleuken er i gang og tema er Hollywood ;)

Dag 2 og min siste dag i Kakekrigen 

Noe jeg hadde på følelsen, etter forrige oppgave.

Oppgaven var Brownie og jeg blir satt på prøve igjen, for dette er nytt for meg :P

 Meg og Monica i en liten samtale ved benken :)

Denne dame er så grom :) Hun virker så streng på tv, men hun er så sjarmerende.

Etter 90 minutter med stress var dette det jeg fikk levert. NOE som ikke er bra i det hele tatt..

Og jeg er så skuffet over meg selv.

Men jeg hadde aldri laget brownie, men jeg kunne ønske jeg føk ut med ett pang og ikke med noe jeg er så skuffet over selv.

Tanker, følelser & skuffelsen

Tiden min i Kakekrigen er over og jeg har oppnådd mer enn jeg noen gang kunne drømme om.

Av alle de påmeldte er jeg faktisk nr 5 og det er ganske stort for meg som kun drev med dette på hobbybasis da jeg meldte meg på.

Mitt første mål var å ikke gå ut først og da den dagen var over og jeg ikke hadde gått ut ble det neste mål å prøve å kapre det gule forkle en dag ;)

Men når onsdagen kom og jeg måtte bake om pai bunnen min, ble ikke resultatet som jeg ønsket. 

Så gleden var stor da jeg til min store overraskelse fikk navnet mitt sagt høyt og var dagens vinner.

Gleden og tårene kom lett og jeg hadde faktisk nådd mitt andre mål.

Når ukes finalen kom var det lov å håpe på en finale plass, men det var langt fra realiteten.

Så da Linda, Eva og jeg sto der og mitt navn ble sagt som ukens vinner og jeg faktisk skulle til finalen gikk blodpompa ekstra :P

 Det kan ikke beskrives med ord egentlig når en brenner for noe så stort som jeg gjør for baking så det var bare en herlig følelse.

Kunne jeg kanskje bake litt likevel?

Men som jeg erfarte før i uken er det ikke lagt fra seier til tap.

Opplegget på Kakekriger var at den som gikk videre fra min uke gikk rett på innspilling av finale uken dagen etter.

Så det var ingen pause for meg, noe kroppen fikk smake.

Oppgaven var Hollywood og siden jeg gikk rett fra ukesfinalen og inn i finalen rakk jeg ikke å tenke over tips dommerene ga meg.
Så jeg måtte gå for smakene jeg hadde tenkt på før finalen og som jeg hadde øvd på.

Jeg lagde sjokoladekake og oppskriften hadde jeg fått av søsteren til min samboer.
Det er en sabla god kake, så jeg visste jeg kunne ha smakene på plass.
 Det var det som reddet meg denne dagen fra tids straff. For kaka ble ikke bra på utseende.

Men jeg hadde store planer, jeg hadde tenkt å ha på gull som skulle dekke hele marsipanen og stjernene skulle stå opp fra kaken og ikke slenge rundt. 

Men kaken ble god og jeg gikk inn i oppgave to med nytt mot, men jeg kjenner kroppen ikke er helt med meg.

Jeg er så sliten og jeg klarer ikke tenke.

Kroppen sa i fra og jeg begynte å blø neseblod før neste opptak, der sto jeg stresset nok fra før.

Men det er slik kroppen min sier i fra, men jeg ville SÅ gjerne videre også.

Jeg må takke disse søte folkene bak noen sympatiske medmennesker.

Og jeg hadde vært der en del dager i strekk med de, så de merket godt på meg at jeg var sliten.

Jeg var ikke den samme jenta jeg var da vi begynte og det sa de jeg fikk bare bruke tid om jeg måtte det.

Mye av humoren og smilet var borte, men jeg vil ikke sinke noen så vi kjørte på :P

Den hemmelige oppgaven sto for tur og det var jo ett håp om at jeg skulle få noe jeg kunne og ta meg inn igjen.

Så kom oppgaven og det var selvfølgelig noe jeg ikke hadde bakt før og knapt hadde smakt. BROWNIE.

Vi for innhold, men ingen fremgangsmåte og det hjelper lite for ei som ikke har lagd det før, men jeg kaster meg i det.

Stresset tar meg igjen og jeg må ut og inn av spisskammeret for å sjekket at jeg ikke blør ut av nesa.

Brownien er i ovnene men kremen min skiller seg, ikke bare en gang, men to og jeg er ferdig.

Jeg taper tid på kremen og fokus på pynten blir helt borte og ting jeg hadde tenkt ser jeg står bortover hos noen andre og jeg kan ikke bruke det samme.
 Så da blir det noen seigmenn da, for fantasien er helt borte. 

Ikke mer å hente og ikke mer å gi.

90 minutter er over og jeg er bare letta det er over, jeg vet det er min tur å gå med det jeg leverer og jeg er ikke overrasket når navnet mitt blir sagt høyt.

Men det er ikke noe mindre trist for det.

Når en kommer så langt vil man jo gjerne lengre, men det var en rett avgjørelse.

Jeg takker for meg å går på spisskammeret for å vente på kameraet og gromme Maria som skal ta siste intervju.

Da kommer tårene og jeg må bare sette meg ned for det er helt tomt. Maria kommer og sier jeg bare må ha noen minutter, men jeg for beskjed å ta den tiden jeg trenger og vi blir stående en stund ;)

Lars og Monica kommer bak og jeg fikk en god klem av hver av dem, så tok vi intervjuet og jeg var ferdig i Kakekrigen.

Jeg håper Kakekrigen tenker litt på dette ved neste opptaksrunde, at alle burde faktisk fått ett opphold. De som var før meg kunne reise hjem og tenke over alt de hadde gått igjennom.

Mens vi som ikke får reise hjem blir det faktisk ganske tungt, når en ikke er vant til ett sånn intenst opplegg så tappes man for alt.

Det var opplegg fra grytidlig om morgen til kvelds og flere dager med lite søvn, lite mat og stress da sa kroppen i fra.

Om jeg hadde gått ut hadde jeg fått hvile meg litt mellom uken min og finalen vet jeg ikke.

Og det kan være det at jeg hadde gått ut uansett, men jeg vil tro jeg hadde levert bedre på utseende hvertfall og gått ut med noe jeg kan kunne være greit fornøyd med på utseende.

Men jeg tenker det er bedre  ryke ut på brownie, som jeg aldri har lagd og knapt spist, enn oppgaven damene har i morgen ;)

Etter min tid foran kameraet var jeg så heldig at jeg fikk lov å være med bak, resten av tiden.

Noe som var veldig kult og jeg fikk snakke med teamet, Lars og Monica.

Som jeg også fikk hilsen i oppskriftboken min.

Etter en god natt søvn hvor jeg fikk slappe av siden jeg ikke skulle på mer opptak og kunne slappe av mens damene stresser med synk, hår og sminke kom humøret og gleden tilbake også :)
Og teamet kjente meg igjen ;)

Jeg ville aldri vært foruten min tid i Kakekrigen og jeg tok til meg alle råd og tips etter programmet.

Og jeg vet jeg har blitt en bedre baker på smak etter jeg var med.

Det hjelper jo veldig å høre at ett av sine forbilder i Kakeverden si jeg kan bake sukkerbrød.

Og det var nok mitt høydepunkt sammen med det gule forkle ;)

Uten Kakekrigen hadde jeg heller aldri møtt Bente og jeg fikk den beste premien noen kunne få. 

Og det var ikke turen til Paris, men vennskapet mitt til Bente.

Hun er en solstråle i en grå hverdag og den søteste skapning jeg er så glad for å ha i livet mitt :)

Det klaffet mellom oss med en gang og hadde jeg vunnet hadde det vært henne jeg hadde tatt med meg til Paris, men vi kan reise uten Kakekrigen å vi ;)

Møtte også masse andre fantastiske mennesker, deltakere jeg snakker med enda og ikke minst de bak.

Jeg vil gi en stor takk til de som tok seg av meg da jeg var så sliten.

Damene bak kamera man ikke ser, men spør mye og som gjør så det ser ut som du snakker mye med deg selv ved benken når man baker :P

Til produksjonen og teamet,for en spennende, morsom opplevelse og ikke minst at jeg ble plukket ut til å få delta.

Til Monica Csango og Lars Lian for ærlige tilbake meldinger og gode da jeg fortjente dem :P

Til Fridtjof for morsomme samtaler ved bakebenken

Og ikke minst til Irene Rinde for at hun gjorde meg så pen som hun kunne med sminke og hår hele "oppholdet" mitt i Kakekrigen

Jeg hadde en kjempe opplevelse og jeg tror også jeg lagde litt tv med mine kommentarer, grimaser og breie dialekt.

Jeg håper ikke noen er skuffet og jeg syntes det er det verste nå.

Mange har fulgt med meg og heiet og det er mer respons enn jeg noen gang kunne drømt om. 

Og jeg er så smigret over alle kommentarer og alle som har kontaktet meg og som har fulgt meg på tv.

Og Bakeverket går veldig bra og jeg håper fortsatt folk stoler på meg til å bake kakene deres, jeg 

L O V E R jeg har lært mye siden vi spilte inn i fjor :P

Igjen Tusen takk :)

Klem fra Susann